Jønnbrød

Jønnbrød

En bit matkultur

I dag bakes det jønnbrød på Berge. Jønnbrød er et navn som mange i dag bruker på en type julekake, gjerne stekt i krumkakejern. Men jønnbrød er egentlig en betegnelse på kaker eller kjeks som er stekt i jern. De eldste kakejerna vi kjenner her i landet er jern fra 1600-tallet som ble brukt til å steke kaker i over åpen ild. Senere kom jern som ble brukt på vedkomfyrer før vi i nyere tid har fått elektriske jern.

I Mellomeuropa brukte de kakejern allerede på 1400-tallet og i mange forskjellige former. Det mest kjente er vel det hjerteforma kakejernet som vi i nyere tid kjenner til som vaffeljern. Men også krumkaker, goro og avletter er velkjente kaker og kjeks for oss. Og selv om både vår og forrige generasjon forbinder både krumkake og goro med jul først og fremst, så var opprinnelig kakejern brukt hele året. Det som vi kjenner som goro, sies å opprinnelig være et navn fra Danmark som kommer fra “Gode råd”. Dersom man plutselig fikk uventet besøk og ikke hadde noe å servere, så var gorojernet klart ved komfyren og kunne kjapt lages så de hadde noe å servere. Man var ikke rådløs.

Jeg har lenge tenkt på hvordan jeg kan lage salte kjeks som kan passe til osten Selbu Blå. Vi har jo melkeproduksjon på gården og bor få kilometer unna meieriet der hvor den produseres. Således er jo Selbu Blå et direkte produkt av det som skal være hovedproduktet på gården vår, - et bærekraftig produkt med kort transport. Jeg ønsker å tilføre smaker fra vår nærnatur slik at skulle “smake Selbu” av kjeksene. I tillegg ønsker jeg å formidle matkultur og tradisjon.

Løsningen kom når jeg drev og stekte goro for salg før jul. Gorojernet er jo i bruk kun en gang for året her, som så mange andre steder. Og det er synd og skam at et så flott og vakkert mønster skal være så lite bereist og beundret! Og det var da ideen kom til meg om å lage en eksklusiv ostekjeks med smak av vekster jeg har sanket fra nærnaturen til Skarvan- og Roltdal Nasjonalpark: furubark, einer og krekling. Typiske vekster i en kommune som Selbu, men sterkt undervurdert i mat for å gi en smak av fjell og skog. For å gjøre kjeksen så bærekraftig som mulig, bruker jeg i oppskriften egg og fløte fra egen produksjon på gården og lokalt mel av landhvete og spelt.

Prøv den gjerne med en av mine geleer og Selbu blå. Jeg holder en knapp på solbærgele med honning, men her er det hver sin smak og det er uansett kultur i hver bit! :)