Berge Gård

På Berge Gård har man fått vaktel-feber. Tilstanden er moderat alvorlig, men lar seg vanskelig kurere med det første.

Rypefarga vaktel

Det hele startet på Bondens Markeds Landssamling på Gran, Hadeland tidlig i mars i år. Jeg hadde allerede gått og vurdert vaktel-oppdrett en stund for å fylle en tom avdelig i hønsehuset, da Anne Huitfeld fra Moen Gård i Klæbu tilfeldigvis spurte meg om jeg visste hvor hun kunne få fatt i vaktler, for det kunne hun tenkt seg å ha på menyen. Jeg tilbydde meg på strak arm å fostre opp noen vaktler for Moen Gård slik at de hadde et utgangspunkt for egen produksjon.

Men når jeg nå hadde sagt ja til dette nå, så måtte jeg jo skaffe meg litt mer kunnskap om vaktel og vaktelhold. Og gjett om jeg ble fasinert! Her er noen fakta som gjorde at jeg bestemt meg for å starte produksjon av vaktelegg selv også:

Vaktelslekten omfatter 9 arter utbredt i Europa, Asia og Afrika. Utenlandske vaktelarter lar seg lett oppdrette i fangenskap også i Norge, og de produserer da egg omtrent som tamhøns.

Honningfarget vaktel

Sakset fra Wikipedia: ”Vaktel (vitenskapelig navn Coturnix coturnix) er en fugl i fasanfamilien. Fuglen lever i Norge, men er listet på norsk rødliste 2006 i kategorien «nær truede» (NT – Near Threatened) . Fuglen er liten, om lag 17 centimeter, og er vanskelig å få øye på, både pga. den kamuflerende fargen i fjærdrakten, og fordi den gjemmer seg i høyt gress. Den har lange vinger sammenlignet med andre hønsefugler, og er en trekkfugl.

Vaktelen legger i gjennomsnitt 1,4 egg om dagen. Eggene er omtrent som en femtedel av et hønseegg, og kan benyttes på samme måte. Eggene kan i tillegg spises av enkelte eggallergikere.”

Vaktelegg har et høyt innhold av Omega 3 og Omega 6. De har mye av det ”gode” kolesterolet og lite av det ”slemme”. De har et høyere proteininnhold, dobbelt så høyt innhold av vitamin A,B1 og B2 som hønseegg og et betydelig høyere innhold av fosfor. Dessuten er vaktelegg kjent for sine gode egenskaper som afrodisiakum.

Vaktelegg veier vanligvis 11-13 gram. Disse er på ca 16 gram.

Personlig blir jeg kanskje mest fasinert over at vaktelen er kjønnsmoden allerede ved 6 ukers-alderen. Dvs da begynner de å legge egg. (til sammenligning så er vanlig høns kjønnsmoden ved ca 5-7 mnd) Rugetiden er på kun 16-17 dager og kyllingene veier ved klekking 7-8 gram. Dette er ikke store krabatene! En del av rasene er gule med svarte striper som kyllinger så de ser ut som store humler der de piler rundt på bunnen av buret! Fantastisk søte!

Den første som klektes i går kveld, var en gigant i vaktel-målestokk. Veid til hele 15 gram!

I går kveld ble de første vaktelkyllingene klekket på Berge Gård. Er de ikke vakre?

Som små humler, proppfulle av liv! Disse 2 veide begge 9 gram ved klekking.

Levende påskepynt

                                              Riktig god påske fra Berge Gård!

Det nærmer seg  jordbruksoppgjøret 2012 og innimellom ku-jurer, melking, kosmetikkproduksjon og annen moro så går denne her bondekjerringa og småbanner litt over hva man faktisk får betalt for å produsere mat og forvalte naturressurser.

Riverdance på fôrbrettet. Det er fredagskveld i fjøset!

Bondeyrket har jo ikke noen tradisjon for å være noe særlig lukrativt og de som driver gårdene rundtomkring er gjerne opptatt av mange andre ting enn økonomi. Det er ofte lidenskap, tradisjon, samvittighet og den tiltalende livsstilen som er drivkraften bak. Sjelden eller aldri har jeg vel hørt at noen gjerne vil bli bonde fordi man vil ha et økonomisk ubekymret liv.

Når jordbruksforhandlingene startes så er det nok ikke jakten på rikdom, men overlevelse som vil være bakteppe. Men dette er egentlig materiale til mange flere blogginnlegg. I dag skal jeg være saklig, kort, konsis og gi dere fakta-tall, tenkte jeg.

Så la oss nå se nærmere på faktiske tall:

Basispris pr. liter kumelk utbetalt til bonden

sett i forhold til pris på 1 liter H-melk i butikken.

 Årstall Butikkpris      Basispris      Prosentvis pris

1989:         7,54                    2,90                         ca 38,5%

2003:     10,14                     3,18                         ca 31%

2005:     10,70                     3,10                         ca 29%

2009:     14,41                     3,63                         ca 25,4%

2010:     15,11                     3,69                         ca 24,5%

2012:     15,60                     3,92                          ca 25%

————————————————————————————————

Kilde butikkpris: NrK og SSB

Kilde Basispris: Tine Råvare

Diverse kvalitets- og sonetillegg og mva kommer i tillegg.

For Berge Gård i Selbu utgjør diverse trekk og tillegg i januar 2012  kr.0,37 pr.liter,

( dvs. kr.4,29 totalt, noe som ligger over snittpris i vår sone)

Regner vi med disse tilleggene, så får vi likevel bare 27,5% av det 1 liter H-melk koster i butikken.

Jeg har snakket med diverse butikker og fått opplyst at de har kun 1-2% fortjeneste på melkesalg. Hvis vi regner at til sammen 27% av butikkprisen på melk går til bonden og butikken, 14% eller kr.2,18 går i mva, så sitter da Tine og butikk-kjedene igjen med 59% av det en liter H-melk koster i butikken. (basert på tall fra basispris) Hadde vi hatt prosentvis like mye igjen for melka nå som vi hadde i 1989, så hadde vi hatt over kr.6,- pr. liter kumelk i basispris.

Min bekymring i dette henseende er følgende: Hvor langt skal vi la dette gå? Hvor mye større sprik i mellom basispris til bonde og butikkpris skal vi tolerere? Hvor mye skal vi tillate at mellomleddene spiser av lasset og hvem kan evt gjøre noe med det?

Snart blir jeg nødt til å si som 4-åringen her i huset: «Bare pass deg, eller så skriker jeg!»

Muffe med snøkrystall

Landlig Velvære får mye oppmerksomhet for tiden, og så lite beskjeden som denne bi-bedriften er, kroer den seg i sitt eget velvære!

Gårdsbutikken Tautra skryter mye av oss (se bilder av våre varer på siden deres) , Friskus Naturterapi har fått Landlig Velvære i butikken sin, Mitt og Ditt Handleri i Selbu har velfylte hyller fra oss og nå skal også hyllene i utsalgs-skapet vårt på Myrstadtunet fylles på nytt. Så nå gleder vi oss på å få nettbutikken vår opp og gå, og første Homepartyet med produkter fra Landlig Velvære blir avholdt 1.mars! Det blir så bra!

Ringblomstshampooen selger svært godt!

En helt vanlig, god dag på Berge i dag. Godt ferdig i fjøset tusler jeg mot postkassa og henter posten. Fikser meg hjemmelaget musli og Tine yoghurt naturell til frokost, setter meg ned med avisene og skal nyte freden med kvitrende kanarifugler ved solrikt vindu og en galende hane på tunet. Bare idyll, men så setter jeg nesten muslien i halsen: Nationene melder at Matprisene skal opp 2%

.

Ikke at maten er så dyr her i Norge, for det er vel egentlig en myte sett i forhold til inntekt, men hvor mange ganger har vel ikke matprisene gått opp de siste årene uten av vi som produserer maten har fått mer enn et snøfnugg på Svalbard? I 2005 kostet 1 liter lettmelk kr. 9,50. Samme år fikk vi som melkebønder betalt kr. 3,10 pr liter melk. 1 liter Lettmelk skal visst koste kr.13,60 nå. vi som melkebønder får betalt svimlende kr.3,88 pr.liter. Dvs i 2005 gikk nesten 33 % av prisen på melkeliteren tilbake til bonden som produserer den. I 2011 går 28% tilbake til bonden. Og hver gang vi har fått noen øre mer på melka (ikke at det åpenbart skjer så often, men…) så øker prisen i butikken med det dobbelte og så får vi som er bønder beskjed om at vi er for lite effektive! Det er så man kunne frese ut eder og galle i ren frustrasjon.

Men dette er jo egentlig gammelt nytt for meg, så jeg fortsatte ufortørnet og optimistisk avislesinga mi videre. En slurk med god, sterk kaffe og åpnet Bondebladet (dramatisk musikk i bakgrunnen):  »Kyrne bør få mer kraftfor» lyder overskrifta. Videre fortsetter det: «Dårlig grovfôr gjør at Tine får inn både mindre melkemengde og melk med mindre fettinnhold. Tine oppfordrer til økt bruk av kraftfôr for å øke volumene» Det var nummeret før 1/2 litersboksen med Tine naturell yoghurt fikk seg en flyvetur ut kjøkkenvinduet! Saken er jo den at vi har hatt en elendig sommer i forhold til næringsinnhold på gresset. Dette gjør at kyrne melker mindre i år enn de har brukt å gjøre, og kan gjøre. Ved å gi dem mer kraftfôr, kan man til en viss grad kompensere for dårlig grovfôr.

Men kraftfôret koster penger, MYE penger. Halvparten av melkeinntekta (ja, den svimlende sum av kr.3,88) går til innkjøp av kraftfôr.  Og kyrne (min påstand) trives ikke så godt med masse kraftfôr i magen i fht mengde grovfôr. (jeg vil ikke gå nøyere inn på detaljer i bivirkninger her i tilfelle noen sitter og koser seg med noe godt mens de leser)

Jeg vet om mange melkebønder som i den siste tiden har redusert melkeproduksjonen fordi det lønner seg rett og slett ikke å produsere stort. I forhold til antall arbeidstimer man nedlegger, sitter man ikke igjen med noe større resultat enten man produserer 1000 liter for dag, eller om man produserer 500 for dag. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om dette, men for å fatte meg i korthet, så vil jeg bare hviske Tine noe i øret: Har dere tenkt på at for å få bøndene til å produsere mer melk, så kunne det vært lurt å betale mer for melka, kanskje? Det er jo tross alt slik det stort sett virker ellers i livet. Tilbud og etterspørsel og alt det der. Og jada, jeg vet alt det der med importen og EU osv osv., men dere har jo 5% å gå på enda før dere trenger å legge på melkeprisen i butikken i fht prisen i 2005. De der prisøkningene på mat ser vi som er matprodusenter sjelden noe til, så da kan forbrukerene slippe å se noe til økt betaling til oss som produsenter vel? Jeg er moderat i mine ønsker, men så er jeg jo bare en ganske enkel bondekone med ganske liten forstand (fritt etter Ole Brumm)

Mens vi venter på fornuftige priser, lærer vi barna omsorg for dyra.

I disse dager blir det spunnet garn av gammelnorsk spelsau hos Selbu Spinneri. Det er i og for seg ikke så veldig uvanlig, men akkurat denne ulla blir i salg hos Berge Gård om ikke så lenge!

Noen av damene på beite

Min far som bor i Stryn og driver med Gammelnorsk Spælsau (du kan lese om rasen her) har donert bort ulla etter høstens klipping, og i forrige uke kunne jeg hente hjem 33 sekker med ull, dvs over 200 kg.

Søta!

Han har et fantastisk område hvor sauene beiter hver høst og vår.

Kulturbeite sett fra verandaen

Om sommeren går de på snaufjellet, så ulla er helt fri for barnåler, kvister og andre ting som lett setter seg i en tett fell.

Tamme og vakre dyr!

Foreløpig får vi spunnet kun 2 farger garn. Jeg har sortert ut svart og den lyseste gråfargen jeg fant. Videre blir ulla sortert i minst 2 gråfarger til i tillegg til brunt. Men denne ulla blir først spunnet til neste år når de har bedre tid på Spinneriet.

Her er noen glimt fra fjøset med forskjellige personligheter. Slik ser de altså ut når de nettopp har ofret ulla for at vi også skal kunne holde oss varme på vinteren:

Noen av gamledamene. "9080 Hjorta" fremst.

Lyden av kobberbjellene ringler varsomt i ørene

Sjefsværen forbeholder seg retten til å være skeptisk!

Unggutten er veldig nysgjerrig og har fått spesiallaget rampe inni bingen så han kan klatre opp og få fin utsikt over til ungpike-bingene.

Joda, effektivisering kan være moro! Helt sant!

Det er tid for høsting av korn og som vanlig er tiden knapp. Tørt vær og vind må utnyttes og ettersom tørt vær heller er et kortvarig fenomen i Trøndelag, må man bare holde det gående mens man kan. Ting må skje kjapt og der er mange som er avhengig av at bonden på Berge kommer til rett tid for å treske kornet deres. En stor del av den årlige inntekten står på åkeren og man vil gjerne sikre den ved å få den på mølla.

Fra fjorårets innhøsting. Her er det bygg som blir tresket.

Maskinene blir stadig større, tiden blir stadig knappere. Ei stor skurtreske bruker mye diesel. Å kjøre frem og tilbake  på riksveien med ei 3,5 meter bred treske i 20 km/t for å fylle diesel er ikke mye effektivt. Vi har derfor funnet oss en fin løsning på dette. I 2010 gikk vi til innkjøp av en 400 l mobil dieseltank med pumpe. Denne ble montert i et spesialsveiset stativ på en liten henger og hengeren ble koblet til ATV’en. Vips, så hadde vi ei mobil terrengdieselpumpe.

Fylling av dieseltank ved dieselpumpa til Kyllo Maskin

For ei bondekjerring som meg, som liker slike kjøretøy, blir det en ren fryd å hjelpe bonden med opptanking. Jeg er ikke tung å be når han ringer etter diesel! 

Dieselfylling på skurtreska

Dieselpumpa får strøm fra et bilbatteri stasjonert på ATV-hengeren. Treska får drivstoff, bonden må ned av treska for å fylle, så da kan jeg rekke å smette i ham litt mat. Oppdatering av værmeldinger, liv og levnad på gården og ellers andre beskjeder utveksles og så er det bare å treske videre helt til regnet kommer eller duggen legger seg om kvelden.

Et hektisk, men herlig liv!